Den gode Fee

Jeg knepper hendene for hver dag. Så deilig at alt går så bra

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vår sønn har vært mye plaget med magen. Han har klaget mye og vært ganske så temprament full. Også var jeg inne på nettet og begynte å lete litt og fikk mistanke om at han kanskje ikke tåler laktose og gluten så godt. Så da betemte vi oss for å prøve å kutte ut dette en stund. Og det gikk ikke mange dagene før vi så bedring. 

Nå har gutten som er 7 år vært på diett i 2 uker. Det vi ser er at han endelig spiser ordentlig. Han har ikke så mye vondt i maven og er blitt betraktelig roligere. Han har bestandig vært veldig tynn men det har jo ikke vært så rart da vi har hatt problemer med å få han til å spise. Han spiste en halv brødskive til frokost. Ofte nesten ingenting på skolen. Men på sfo spiste han godt. Men da måtte han jo være nesten helt utsulta stakkars gutten. Nu spiser han 2 brødskiver til fokost. 4 i lunsjen på skola og 4 på sfo. Han har mangedobblet matinntaket.

Jeg synes ikke dette er så vrient. Gluten fritt brød og knekkebrød. Han spise kaviar, makrell i tomat , jubelsalami og syltetøy på brødet og knekkebrødet. Men det som kanskje er verre er middagen. Halvfabrikater er som oftes fy fy. Men så tenker jeg sånn; det er jo ikke så ille. Halvfabrikater er ikke bra for noen av oss uansett. Og det å lage mat fra bunnen av trenger ikke ta så lang tid. Lager bruning til brunsaus fra glutenfritt mel og bruker fond på flaske som smakstilsetning. Fungere kjempebra. Kan variere smaken på sausen med fonden til alt etter hva vi har til middag. Hvit saus like så. Steker fisk og kjøtt. Lager hjemmelagede karbonader. Og det er så enkelt at det skulle ikke vært lov.

Det som var langt verre var godteri….På lørdagene får vår 7 åring godteri og da er det sjokolade som er favoritten. Sjokolade uten melk og gluten er ikke lett og oppdrive. Bare gluten fri er greitt men også uten melk er betraktelig verre. Fant en type med den likte han ikke. Visst noen har noen tips på dette tar jeg gjerne imot.  Jeg har lest at nonstop(gamledagsetypen) er ok men har ikke fått sjekket det ut.

Vi går nå å venter på time på barnepoliklinikken for å få en skikkelig testing av han. Der kan være en del kryss allergier ute og gå. Det er ikke sikkert han ikke tåler melk. Det kan feks vise seg at det er jod han ikke tåler. Melk inneholder en forholdsvis stor mengde jod. Men vi ser allerede en stor bedring. Ikke så mye kjefting hjemme hos oss lengre.

Dette har ikke vært helt smertefritt men det er absolutt verdt det. Det som også er at glutenfri og laktose frie produkter er VELDIG dyre.

Jeg kjenner en finsk dame som har en mann som ikke tåler gluten og melk. Hun er skikkelig irritert på Norge og matmerkingen her. Hun sier at i Finnland er feks alle oster laktosefrie i utangspunktet. Inneholder de laktose er de merket med det. De har en helt annen tradisjon på dette med glutenfrie og laktose frie matvarer. Der er hovedregelen at det meste er allergivennlig i utgangspunktet. Så de handler alle disse tingene i Finnland(skal nå sies at de bor rett ved finskegrensen). Men det har jeg lagt merke til når vi har vært på “Harry tur”. Der er masse flere slike produkter i Sverige også. Vel, at vi henger litt etter burde vel ikke komme som noen overaskelse på noen. Selv om det er mye bedre enn det var for bare 5-10 år side.

Nå venter vi spent på at vi skal få teste vår 7 åring. Forhåpentligvis får vi en del svar som ikke blir for kompliserte å forholde seg til

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har du fått deg leilighet og oppholdet på institusjon nærmer seg slutten.  Jeg må innrømme at jeg er veldig spent.  Det har vært slitsomt å ha deg her hver helg i 2 mnd men det er verdt det. Jeg er redd du skal føle deg uvelkommen visst jeg sier nei. Da har du måttet sitte på institusjonen i helgen. Men det merkes at du er her.

Jeg henger liksom etter på dine opp og nedturer. Du påvirker meg noe voldsomt. Jeg får sånne spenninger i kroppen at det er helt vannvittig. Og de nervøse tiksene dine gjør meg så førbanna. Jeg viser det selvfølgelig ikke til deg. Men jeg blir så sint at det føles som om jeg skal sprekke.  Jeg bare går vekk. Jeg vet at det er min frustrasjon over den hjelpeløsheten jeg føler for dine psykiske problemer. Men det hjelper ikke, jeg blir like forbannet. Nå håper jeg bare psykologen klarer å holde deg flytende. Hun har gjordt en kjempe jobb allerede. Forbedringen er utrulig.

Det å være ett annet menneskes grunnfundament og støttepilar er en enorm belastning. Spesiellt når det andre mennesket er så ustabilt. Hver gang det går galt så tenker jeg at jeg har gjordt for lite. Hadde jeg bare…….så kanskje. Hadde jeg bare. Man føler seg hjelpeløs, nyttesløs og rett og slett som ett dårlig menneske som ikke klarte å være der hele tiden. En dårlig søster. Har jeg gjordt så godt som jeg kunne? Jeg kunne sikkert gjordt mere.

Vi er her. Vi har alltid vært her men noen ganger er ikke det nok. Jeg vet det. Jeg klarer ikke bære dine problemer også. Mine egene holder på å drukne meg.  Når du har hatt dine kriser har jeg alltid stilt opp når du har kommet. Men noe utover det har jeg ikke krefter.

Min mann fortjener virkelig all ære. Hver gang du har trengt det har han gått med på å la deg bo hos oss. Enda det påvirker han også mye. Han kunne sagt nei men det har han enda ikke. Han har forstått for en enormt vanskelig situasjon det ville satt meg i.

Nå kjære lillebror, nå gjelder det. Denne gangen…

Vi er så gla i deg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen dager kommer angsten så sterkt at det føles som om jeg skal dø.

Det som hjelper meg gjennom dette er at jeg forstår jo at jeg ikke skal dø.

Jeg klarer å identifisere smerten som angst

Og det jeg tenker når bunnen er nådd er at nå kan det jo bare gå en vei…Og det er opp

Etter utallige nedturer og angst anfall er dette erfaringer jeg klarer å hente fram når det er som mørkest og den kalde klamme hånden griper om hjerte.

Jeg vet at det går over. Det er det som hjelper meg gjennom det.

Der er aldri totalt mørke.

Om ikke annet vet jeg at der er lys rundt en sving.

Jeg er bare ikke kommet dit enda.

Men jeg når alltid frem

Alltid

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Uroen er kommet tilbake. Den kommer snikende som ett tynt lag med røyk som langsomt tykner. Plutselig er den altomsluttende.

Prøver å finne ut hva som utløste den denne gangen.

Joda, der var det.

Men hvordan få den til å forsvinne?

Må finne tryggheten.

Tryggheten i meg selv

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg  tror jeg er ekstremt heldig med gubben. I dag da jeg kom fra jobb hadde han vasket huset, måkka sne og hengt opp kurver og kroker i gangen

Det er så deilig. Tror jeg får gi litt “payback” i kveld

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen ganger må jeg bare slippe ut litt stim. Jeg trenger det. Jeg klarer å begrense meg. Jeg tar ikke av. Hvorfor får jeg ikke lov? Hvorfor må jeg holde alt inni meg? Hvorfor ikke ta det for det det er, nemlig slippe ut litt stim?  Trenger ikke alle mennesker å slippe ut litt frustrasjon av og til?

Hvorfor får jeg voff voff slengt etter meg? Jeg føler det er dypt krenkende og jeg blir oppriktig lei meg.  Hvorfor skal jeg ikke ha lov å si fra?

Noen ganger føler jeg at min mann er dypt urettferdig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han er nervøs og redd for hvordan ting skal gå når han kommer ut. Bare ikke angsten tar han sånn at han sprekker…..Prøver å motivere og støtte. Håper det holder

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min bror har nå vært 2 1/2 mnd på institusjon. Det funker. Han var selvfølgelig veldig opp og ned den første tiden men nå ser det ut som om han har funnet roen. Han har også fått utskrivningsdato i slutten av Mars.

Men han sier der er endel dop der oppe. Folk blir kasta ut og tatt inn igjen. Det som ser ut til å være gjengangeren er steroider. De har lite å gjøre og begynner da å trene. Også er der selvfølgelig en del folk der inne som er enorme. Også kommer disse puslingene og vil ha like store muskler……kjappt. Veien fra stoff til steroider er kort.

Det som blir resultatet er at der går noen stykker rundt med ett ekstremt temperament. Jeg håper bare bror min klarer å holde seg unna det.

Han virker motivert og han er begynnt å lese igjen. Han har bestandig elsket å lese men har ikke kunnet roet tankene såpass at han har kunnet gjøre det det siste året.

Jeg vet han blir å holde seg ren ihvertfall til i mai da han får tilbake sertifikatet visst han leverer rene prøver. Da han mistet det raste hele verden sammen for han.

Ting ser bra ut og jeg knepper hendene for at dette skal gå rette veien. Også i fremtiden. Det som blir spennende blir når han skal ut derfra. Da får vi vel se hvordan ettervernet fungerer…

Klem Zahiren

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tror du ikke jeg klarte å få tak i billetter til Madonna den 30

Da blir det venninne tur på konsert:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende